Nå er jeg i Himbaland. Etter vi la ut på de utrolig snorrette veiene her i landet, har vi vært innom Khorixas, en ganske stor by med sine egne Khorixas-taxier, nemlig kjerre dradd av tre eseler.
Selv om sjåføren hardnakket påsto at han så en elefant mellom Khorixas og Opuwo, har jeg vanskelig for å tro det, da jeg speidet hele veien, bortsett fra de fem minuttene jeg studerte innsiden av øylokkene.
Her Opuwo bor himbaene, dimbaene og herreroene. Det er utrolig fascinerende å se himbaene rundt om i gatene her, kledd i lær fra geit og rød etter å ha smurt seg inn i en blanding av dyrefett og en spesiell type knust stein, som beskytter både mot varme og kulde.
Bor nå i kjelleren hos en prest, og drar videre mot Ohasakati i morgen.
Etter Oshakati venter Rundu i nord-øst, der ei elv danner grensen over til Angola.
Alt vel!
august 10, 2009 kl. 7:36 pm |
Hei. følger med på reisen din, og synes det høres kjempespennende ut. Det er helt utrolig å tenke på at du opplever alt dette.
Forstår det sånn at du skal reise rundt ei stund før du kommer frem til bestemmelsestedet.
Vi har det bare bra her, en uke til før ferien er over.
Familien hilser. Klem
august 11, 2009 kl. 9:46 pm |
Gutta fra sør sier “leekkerrrr” og gleder seg til en mini-utflukt i mårra.
“Hvis det ruste betyr det at det e godt brukt og at det derfor funke bra!” sagt om neglsaksa !