…er igang

Oppholdet i Tsumkwe er nå godt i gang, og denne uken har vi startet med litt idrettsaktiviteter. I går kom det til og med en ridende på et esel til volleyballtreningen. Selv om Tsumkwe ligger 4 timer unna nærmeste by, føler jeg meg ikke isolert. Landsbyen har det meste, og selv om internettet er litt tregt, fungerer dette også fint i morgentimene. Forrige uke tok Gerrie, faren i huset, rifla fatt og dro på gnu-jakt. Hans jakt var vellykket. I natt måtte også jeg ut på jakt, etter at jeg våknet opp klokken tre på natten av at jeg hadde selskap i senga. Den lille musa var absolutt ikke fanget, selv om høyden ned sikkert var ti ganger dens egen. Den bare spratt opp i lufta, uredd for høyden, og landet fjellstøtt på gulvet. Men dette, kall det tigerspranget, satte meg ikke ut av spill, og jeg pilte etter med hodelykt og sandal. Etter noen minutters jakt, måtte jeg derimot vende slukøret tilbake til senga. Men de neste timene sov jeg uforstyrret.

Ettermiddagene blir altså for tiden brukt til enten volleyball eller fotball. Og kveldene tilbringes klistret foran skjermen, sammen med den fantastiske, mexicanske dramaserien `Lorenzo`s wife`. Sjelden har vel dubbing fungert så bra som i dette tilfellet, og jeg må si at serien har det meste. Mandag kveld viste også NBC, den nasjonale tv-kanalen, Liverpool – Aston Villa direkte. Jeg gledet meg skikkelig til å se årets første Liverpool-kamp for mitt vedkommende, men forsvant inn på rommet med halen mellom beina like etter kampslutt. Heldigvis var det hele fort fortrengt.

Ellers er det te, bok og solskinn. Og peanøttsmør.